Uganda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Uganda er en republikk i Afrika og grenser mot Tanzania, Rwanda, Den Demokratiske Republikken Kongo, Sudan og Kenya.

Republic of Uganda Republikken Uganda

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: For God and My Country (For Gud og mitt land)

Offisielle språk:	Engelsk og Swahili
Hovedstad:	Kampala
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Yoweri Museveni Apolo Nsibambi
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 81 236 040 km² 15,39 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 39 28 816 000 122,08/km²
HDI:	0,508 (rangert som nr. 144)
Uavhengighet fra: Dato	Storbritannia 9. oktober 1962
Valuta:	Ugandisk shilling `(UGX)`
Tidssone:	UTC +3
Nasjonaldag:	9. oktober
Nasjonalsang:	«Oh Uganda, Land of Beauty»
Toppnivådomene:	.ug
Kart over Uganda:

[rediger] Historie

Mange antropologer liker å kalle området i Afrika der Uganda ligger for menneskets vugge. Det er sannsynlig at Uganda tidligere var dekket av tett tropisk regnskog, som var bebodd av pygmestammer som var jegere og samlere. For omtrent 2000 år siden ble disse stammer presset vekk av landbruksdyrkende bantufolk. Omkring det 18. århundre dominerte to etniske grupper det nåværende Uganda: bantustammer i sør som levde av jordbruk, og nomadiske stammer i nord, niloterne. Fra det 15. århundre eksisterte det i den sørlige delen av det nåværende Uganda et aristokrati som delvis eksisterer den dag i dag. Blant disse hadde kongerikene Buganda og Bunyoro ledende roller.

Allerede før europeernes inntog på 1800-tallet var det arabiske kjøpmenn i området nord for Victoriasjøen. Det eksisterte dengang tre kongeriker: Bugunda, Bunyoro-Kitara og Ankole. Arabernes handelsmotiv var elfenben og slaver. I noen områder etablerte islamsk tro seg. I mange andre deler av landet opprettholdt naturreligionene sin stilling.

Omkring 1860 gjennomdaget de britiske forskere James Augustus Grant og John Hanning Speke kilden til Nilen. På samme tid begynte den europeiske kolonialisering av Øst-Afrika. Samuel Baker avviste de tidligere legender om at det indre Afrika var et sted med utbredt kannibalisme. De første europeerne som slo seg ned i området, var katolske og protestantiske missjonærer. De håpet på å omvende/døpe store befolkningsgrupper til kristendom på kort tid, mens islam fortsatt ikke hadde ordentlig fotfeste.

1884/1885 ble de to kolonimaktene i området, Tyskland og Storbritannia enige om Storbritannias krav på det østafrikanske høilands- og sjøområde. I andre kontrakter i 1886 og 1890 ble områdene videre oppdelt. Det såkalte Deutsch-Ostafrika ble opprettet på området der Tanzania, Rwanda og Burundi ligger i dag. Det som i dag er Uganda og Kenya ble samlet i British East Afrika.

I 1888 ble området underlagt det britiske Ostindiske kompani. Herfra ble storbritannias økonomiske og politiske interesser styrt. De forhandlet også frem flere beskyttelseskontrakter med kongeriket Buganda. I Året 1893 krevde Sir Gerald Portal i Entebbe, hvor landets nåværende internasjonale flyplass ligger, Uganda til den engelske krone. 1894 ble Ugande en del av et britisk protektorat. Man måtte deretter føre noen mindre kriger for å stoppe motstanden blant de originale befolkningsgruppene mot et kolonialt statstystem. 1902 ble området British East Afrikas oppdelt i to forvaltningsenheter som svarer til nåværende områder fra Uganda og Kenya.

Økonomien i kolonitiden begrenset seg til eksport av jordbruksvarer som bomull og kaffe. I motsetning til Kenya forble antallet europeiske innflyttere lite, så landbruksmetodene ble preget av den lokale kunnskap. Etter byggingen av jernbanen gjennom de britiske koloniene, flyttet mange asiater til Uganda. De har i etterkant stått for en stor del av handelen og industrialiseringen i Uganda.

På 1950-tallet startet en viss demokratiseringsprosess, det oppstod partier og en såkal kongres. 1962 ble Apollo Milton Obote landets første statsminister, samtidig med at landet ble uavhengig. Idet Obote forsøkte å oppløse det gamle kongeriket, noe som delvis medførte massakre, fjernet han seg fra fefolkningen. Dette ble utnyttet av Idi Amin. Mens Obote var i utlandet overtok Amin kontrollen. Dette ble i visse kretser i inn- og utland hilst velkommen, men Amins omdømme endret seg i etterkant.

I april 1979 ble byen Kampala «befridd» av ugandiske frigjøringsstyrker og tropper fra Tanzania, och Idi Amin ble fordrevet fra Uganda. I de etterfølgende valg ble Obote og ikke Museveni valgt. Deretter gikk Museveni, som anklaget Obote for valgfusk, «ut i bushen». Dette er i Afrika et utbredt synonym for geriljakrig.

[rediger] Politikk

Landets nåværende president, Yoweri Museveni, har vært ved makten siden 1986.

Landets president er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten utnevner en statsminister som hjelper ham i arbeidet. Parlamentet dannes fra et National Assembly, som består av 300 medlemmer. 81 av dem nomineres av ulike interessegrupper, som kvinner og Ugandas forsvar. De andre medlemmene velges for en periode på fem år.

Viktigste eksportvarer: kaffe, bomull, te

Museveni har maktet å stabilisere store deler av Uganda, men LRA (Herrens motstandsarme) og regjeringsstyrkene kriger i nord. Denne krigen har pågått siden Museveni overtok, og brer seg nå (2006) også over i nabolandene Sudan og Kongo. Norske Redd Barna har karakterisert situasjonen i Nord-Uganda som «verdens verste systematiserte overgrep mot barn», og FN karakteriserer nord-Uganda som en av verdens oversette humanitære katastrofer. 1,6 millioner mennesker er drevet på flukt men LRA og regjeringsstyrkene fortsetter kampene. Halvparten av Uganda sitt statsbudsjett kommer fra utenlandsk bistand. Direkte budsjettstøtte over flere år har ikke maktet å forhindre at over 10 millioner ugandere lever i absolutt fattigdom. Direkte statsstøtte benyttes i Uganda, et land som herjes av borgerkrig, og som i tillegg er gjennomsyret av korrupsjon.